Bot&Bedring
Skriv bedre Mai 2026 Claude & co.

Vi skrev en bok om AI med AI. Dette har vi lært så langt.

Boka handler om å jobbe med Claude. Da måtte vi skrive den med Claude, ellers hadde den vært løgn. Utkastet tok en uke. Ferdig er den ikke ennå. Her er hva vi gjorde, i rekkefølge.

Reid Hoffman gjorde det først. I mars 2023 ga han ut Impromptu. På boksida stod det:

“written by Reid Hoffman with GPT-4” — impromptubook.com

Måneden før hadde flommen kommet. Innen utgangen av februar 2023 lå det over 250 e-bøker på Kindle Store med ChatGPT som forfatter eller medforfatter. Indie-forfatteren Caitlyn Lynch sjekket topp hundre i sin egen sjanger og fant nitten som var ekte. Amazon svarte til slutt med en grense på tre opplastinger per dag.

Vi ville ikke være med i den flommen. Men vi ville heller ikke late som. Boka vår er en guide til å jobbe med Claude, skrevet for folk som ikke programmerer. Hvis vi hadde skrevet den for hånd, hadde tesen vært løgn. Så vi skrev den med boten, og bestemte oss for å fortelle nøyaktig hvordan. Dette er første del i en serie om å gi ut den beste norske boka om AI for folk som ikke programmerer, og denne delen handler om utkastet. Neste del handler om det som kommer etter, og hvor lang tid det faktisk tar. Den tida måler vi fra nå av. Det er ikke en oppskrift. Det er rekkefølgen vi gikk i, og det vi lærte underveis.

1. Vi valgte et tema vi jobbet med uansett

Boka er biprodukt av det vi holder på med: nettsider, apper, arkiv, og nå denne boka. Hvert kapittel starter i noe vi faktisk har gjort. Det ga oss råstoff hver uke, og vi slapp å finne på.

Det ga også en grense. Vi skriver ikke kapitler om ting vi ikke har gjort. Det merkes når noen gjør det.

2. Vi skrev stemmen før vi skrev boka

Før første kapittel laget vi en fil som sier hvordan boka skal høres ut. Korte regler, ord vi ikke bruker, setninger vi ikke skriver, og en liste over AI-tegn som skal rives ut.

Vi traff ikke med en gang. Det første kapittelet skrev vi tre ganger på én dag. Det første utkastet var AI-aktig: for polert, for symmetrisk. Det andre var flåsete: vinket til leseren og la inn vitser i parentes. Det tredje var ærlig. Vi måtte navngi begge deler for å treffe: det vi ville bort fra, og det vi ville mot. «Ikke flåsete» alene ga polert. «Ærlig» alene ga kjedelig. Sammen ga det stemmen.

Regelen som gjorde at boka ble bedre for hvert kapittel, har vi fra Boris Cherny:

“Anytime we see Claude do something incorrectly we add it to the CLAUDE.md, so Claude knows not to do it next time.” — Boris Cherny

Hver gang boten skrev noe som ikke lød som oss, ble feilen en ny linje i stemmefila. Boka ble ikke bedre fordi boten ble bedre. Den ble bedre fordi instruksen ble klarere. Mer om hva som ikke lyder som norsk, og hvordan vi fanger det, i Flytende norsk fra Claude. Samme regel styrer Claude Code-oppsettet vårt.

3. Vi laget innholdsfortegnelsen før kapitlene fantes

Fem deler, nitten kapitler, én linje hver. Den ble kartet boten navigerte etter når den skulle vite hva som hørte hjemme hvor.

Vi har nummerert om to ganger siden. Et kapittel om prompting kom inn i mai. Et om å alltid ha en plan flyttet fram i september. Hver gang måtte kryssreferansene i alle kapitlene rettes, og det var boten som gjorde det. Kjedelig arbeid er det den er best på.

4. Boten skrev. Vi strøk.

Det er verdt å si rett ut, for det er her de fleste later som noe annet.

Claude skrev det meste av teksten i boka, ord for ord. Først et engelsk tenkeutkast fra notatene våre, så den norske versjonen. Menneskene skrev notatene, satte stemmen, leste hver setning høyt, rettet det som ikke lød som norsk, og bestemte hva som skulle stå. Det er en redaktørjobb, ikke en forfatterjobb i klassisk forstand.

Vi kaller de tre fasene WRITE, READ og REWRITE. Vi skriver råstoffet. Vi leser det boten gir tilbake. Vi skriver om til det høres ut som oss. Mappa vår heter fortsatt WRITE, men det vi faktisk gjør, er det siste.

5. Vi lukket hvert kapittel med en sutra

Hvert kapittel slutter med ett prinsipp i én setning, noe leseren kan huske og sitere. Formen har vi fra 37signals. Rework av Jason Fried og David Heinemeier Hansson er bygd av korte, harde kapitler med ett prinsipp hver, og vi ville ha den følelsen på norsk. Vi krediterer dem i boka.

Måten vi lager én sutra på: be boten om tre varianter, les dem høyt, velg den som sier det kort nok, og slip den til det ikke er noe å ta bort.

Her gjorde boten en feil vi lot passere altfor lenge. Vi ba om tre varianter for å velge én. Boten forstod det som at boka skulle ha tre versjoner av hver sutra, én lang, én mellom, én kort, og satte navn på dem etter modellene Opus, Sonnet og Haiku. Sånn står det fortsatt i mange av kapitlene i forhåndsutgaven. Det er en misforståelse som ble til en konvensjon fordi ingen stoppet den. Nå står det i stemmefila: én sutra per kapittel, valgt av et menneske.

Lærdommen er større enn sutraene. Boten gjør det du ba om, slik den forstod det, og den gjør det konsekvent. En misforståelse på dag én blir et mønster i tjue kapitler før du merker det. Les det første kapittelet som om det var det siste.

6. Vi førte logg

Én fil, dagens dato som overskrift, og under den: hva vi bestemte, hva vi snudde på, hva som gikk galt. Boten skrev den mens vi jobbet. Vi rettet der den hadde misforstått.

Loggen er over 500 linjer nå. Denne artikkelen er skrevet fra den. Uten loggen hadde vi husket prosessen slik vi ønsket at den var, og det er den vanligste løgnen i bøker om metode.

7. Vi sa hvem som skrev

Boka er signert Claude & co. Claude er modellen. & co. er menneskene. Rekkefølgen er snudd med vilje: den som skrev flest ord, står først. Kolofonen sier resten: hvilke modeller, hvilken periode, og at redaksjon, stemme og siste ord var menneskenes. Forordet forklarer arbeidsdelingen før første kapittel.

Authors Guild i USA setter dette som minstekrav:

“Publicly disclose any substantial use of AI to generate text. Readers have the right to know whether the books they buy, borrow, and read were written by a human.” — Authors Guild, AI Best Practices for Authors

Det er ikke bare etikk. Når hylla er full av AI-bøker som later som de er skrevet av mennesker, skiller du deg ut ved å la være.

8. Vi bygde boka som PDF før den var ferdig

Vi ventet ikke med å se boka til manuset var klart. Ett skript setter kapitlene sammen til en PDF med omslag, kolofon, forord og innholdsfortegnelse. Første gang vi kjørte det, fikk vi en forhåndsutgave på rundt 110 små sider.

Forordet sier det som det er: hel, men ikke ferdig. Det er den versjonen vi sender til folk nå. Feilene de finner, blir rettelser i neste bygg.

Det som kom i veien

Første dag, 17. mai 2026, satte vi struktur, stemme og første kapittel. En uke senere hadde alle kapitlene notater og et norsk utkast. Det er den delen alle vil høre om, og den er sann.

Så kom alt det andre. Denne nettsida, en app som gjør fortellinger om til spill, og livet ellers. Boka lå. Å lese hver setning, sjekke hvert tall og hvert sitat, og faktisk gi ut: det krever at boka er den eneste jobben en stund. Det har den ikke vært ennå. Forhåndsutgaven kom i september, og finpussen pågår.

Hadde boka vært det eneste vi holdt på med, hadde den vært ferdig. Det er det ærlige regnestykket: utkastet er den korte delen. Alt som gjør en bok til en bok, kommer etterpå.

Det som gikk fort, var det vi trodde ville ta tid: struktur, utkast, kryssreferanser, kildeliste. Det som gikk sakte, var stemmen, valgene og de ærlige avsnittene der vi forteller hva som ikke funket. Boten vil gjerne at alt skal ha lyktes. Sårbarheten må presses inn for hånd.

Det menneskelige

Håkon Øvreås har formulert innvendingen vi måtte svare på:

“Maskinene kan framstå intelligente, men det er ingen bevissthet bakenfor.” — Håkon Øvreås, sitert i Barnebokinstituttet

Han har rett. Bevisstheten er hos & co. Det er derfor menneskene står på omslaget og ikke bare i kolofonen. Vurderingen, smaken, hva som er viktig å si og hva som er fyllmasse: det er jobben som blir igjen når boten har skrevet ordene.

Én ting til, for den som vil publisere: Authors Guild advarer om at ren AI-tekst ikke får copyright-beskyttelse i USA, og norsk åndsverklov krever skapende innsats fra et menneske. Snakk med en jurist før du sender til forlag. Vi er skribenter, ikke advokater.

Hvis du vil prøve

Vi har ingen oppskrift ennå. Vi har tre ting som funket for oss.

  1. Skriv om noe du holder på med uansett. Da har du råstoff hver uke, og du slipper å finne på.
  2. Skriv ned hvordan boka skal høres ut før du skriver boka. Rett fila hver gang boten bommer.
  3. Før logg over hva som skjedde, dag for dag. Uten den husker du prosessen slik du ønsket at den var.

Kilder

Boten skrev ordene. Menneskene bestemte hvilke som fikk stå.