Slik bygde vi denne nettsiden
Du leser et nettsted bygd av mennesker og en bot, sammen. Ingen byrå og ingen mal. Her er hvordan — med de ekte promptene, de ekte svarene, og feilene vi ikke klippet bort.
De fleste «slik bygde vi»-artikler er pyntet i etterkant. Alt gikk på skinner, alle valg var kloke. Det er ikke sånn det var. Det var en samtale, full av omveier. Vi viser den som den var.
Stacken — kort
Ingen overraskelser. Vi bruker det vi anbefaler i artikkelen om WordPress i 2026:
- Astro for selve sida. Statiske filer. Ingenting å patche.
- Vanlig CSS med en liten palett av tokens — papir, blekk, rødt. Avis-estetikk.
- Cloudflare Pages for hosting. Gratis for en side som vår.
- Claude Code som den som faktisk skriver filene. Først i terminalen, nå mest i tråder i Zed — se terminalene vi har prøvd.
Det interessante er ikke verktøyene. Det er arbeidsdelingen.
Hvordan en økt faktisk ser ut
Mennesket peker. Boten bygger. Mennesket retter. Slik, om og om igjen.
Det begynte så enkelt som dette:
Mennesket: «the bot illustrations should all be overlaid on the page, like a blend filter… feel like natural illustrations on the page.»
Boten skjønte hva som var ment — figurene skulle sitte på papiret, ikke i hvite bokser — og la mix-blend-mode: multiply på hver illustrasjon. Det tok ett svar.
Da boten drepte dev-serveren
Her er feilen vi lovet å ikke klippe bort.
Boten skulle stoppe sin egen testserver. Den kjørte en kommando som dreper alle prosesser med det navnet — inkludert menneskets egen server, den som viste artiklene i nettleseren.
Mennesket: «our articles are dead? what happened?»
Et halvt sekunds panikk. Artiklene var ikke døde. Serveren var borte, fordi boten hadde slått den av ved et uhell. Boten startet den på nytt, og — viktigere — skrev en regel til seg selv så det ikke skjer igjen:
«Aldri drep prosesser på navn. Stopp bare din egen server via spesifikk PID.»
Det er hele læringssløyfa fra vårt Claude Code-oppsett i ett bilde. Boten gjorde en feil. Vi skrev den ned. Den gjør den ikke igjen.
Da boten bygde for mye
Den gangen forsida hadde et robothode i toppen, ba mennesket om at det skulle krympe pent når man scroller. Boten gjorde det — og la til en sirkel-ramme med strek rundt, fordi det «så ryddig ut».
Mennesket: «no i dont want the head inside a dark circle, same as background.»
Boten hadde lagt til noe ingen ba om. Vi rev det ut. Hodet krympet rett og slett, og ble værende på papiret som resten. Den forsida er byttet ut siden. Regelen står.
Det vi bygde som vi er stolte av
To ting som ikke fantes da vi begynte:
Sluttordet. Hver artikkel lukkes nå med menneskets stemme — én linje, ærlig — og en sutra som siste ord. Det du leser nederst her, er den samme mekanismen. Boten skriver brødteksten. Mennesket signerer.
Boten som tegner seg selv. Øverst på forsida tegnes roboten strek for strek når du åpner sida: antenne, hode, kropp, den vinkende armen. Det er én SVG og litt CSS. Det gjør en statisk side levende uten et eneste tungt rammeverk.
Begge ble til på samme måte: mennesket pekte på et savn, boten bygde et utkast, vi trimmet til det var enkelt.
Slik bruker du dette i praksis
Hvis du vil prøve på samme måte, er dette det vi gjorde.
- Velg en lett stack. Astro eller liknende. Statisk, så det ikke er noe å vedlikeholde. Se Bygg en app på en helg.
- Skriv en CLAUDE.md. Fortell boten hvordan prosjektet henger sammen, og hva den ikke skal gjøre. Hold den kort.
- Si hva du vil oppnå, ikke hvordan. «Få det til å føles som papir» slår en teknisk spesifikasjon ni av ti ganger.
- Sjekk arbeidet. Bygg ofte. Se på resultatet i nettleseren. At bygget går grønt, er ikke det samme som at sida er god.
- Si nei. Boten legger gjerne til for mye. Den enkleste versjonen vinner.
- Skriv ned feilene. Hver gang noe går galt, fest rettelsen skriftlig. Det er sånn boten blir bedre på akkurat ditt prosjekt.
Har du ikke åpnet terminalen før, les GUI eller terminal først.
Det er ikke magi. Det er en samtale med disiplin i.
Den beste nettsida er ikke den med flest funksjoner. Det er den du faktisk forstår — fordi du var med da hver linje ble til.